communication and miscommunication....

Tok nettopp en research over reiser til magaluf/ Mallorca og London.. Har SÅ sinnsykt lyst til å reise! snakket en del om det over en kopp latte, med mine fantastiske venner, på café tullis ;D Tenk å reise til det perfekte livet; Beach at day and party at night ;D! Det er noe vi absolutt må få til! uansett, det var ikke alt vi snakket om.. men hva enn vi snakket om, er det å få sladderet ut gjennom en kopp latte og med sånne fantastiske venner, en absolutt must! så jeg støtter den vi-burde-gjøre-det-fast-hver-søndag-saken fullt ut!

Når det er sagt, må jeg si jeg sliter litt med å sove i kveld; prøver å utsette tiden; der jeg våkner opp og vinterferien er ferdig, så mye som mulig.. greit å være på skolen, men det er alle disse prøvene som kommer, som bekymrer meg!uansett så har dette vært litt av en ferie.. elr?!.. vent litt... ferie og ferie?! jeg har jo nesten jobbet hver eneste dag =/ skal ikke klage, har skjedd en del utenom også! særlig sist helg; med en HOT svenske, men som også førte til 'miscommunication' med en annen HOT fyr! en fyr jeg sammenligner med Mr.Big fra sex and the city... ikke på utseende, men på oppførselen.. om den oppførselen er bra for meg elr ikke, kan diskuteres.. Har lest at når vi kvinner har sex, produserer vi en kjemikale som gjør vår oss emosjonelt knyttet, med denne kjemikalen følger det også med disse skremmende spørsmålene som: liker han meg? Vil han ringe igjen? Og klassikern; hvor fører alt dette hen? Vel for det første viste det seg at jeg fikk positivt svar på alle disse spørsmålene, men det får være det samme.. det som er at dette gjelder først og fremst kvinner, det vil si at mens menn kan være så mye playere de vil, så er det vi kvinner som alltid er i faresonen for å havne i den emosjonelle fella! men hvorfor skjer dette? må vi moderne kvinner være frampå for å minne oss selv på at romantikk ikke er død? Men egentlig hvor mange menn er for mange menn, er vi bare romantisk utfordrende eller er vi 'sluts'? litt vanskelig å svare på, men noe jeg vet jeg kan si; er at det viste seg at jeg hadde smittet den emosjonelle følelsen over på han andre¨.. mens jeg derimot mistet den; Dermed gikk meg og min 'Mr.Big hver vår vei! men kankje det var bare best for meg?! trenger jeg en 'Mr.Big' i livet, elr ikke? Kan 'Mr. Big' erstattes med en annen, elr er han uerstattelig?!