Litt av smakebitene: Søte sommersko fra Dna,sort tights, hvit skjørt og rød genser/topp fra Gina Tricot (GT) Bukse fra JC ;D
Som sagt, syntes jeg Cosmopolitan er fantastisk! Men det var et innlegg som vekket min interresse mest. Litt for det er såå sant og litt fordi jeg kjenner meg igjen! derfor har skal jeg skrive dette innlegget, sånn at dere kan ha nytte av det også ^^, :
Feighetssex
Er jeg fremdeles fornøyd med å være singel?
Det nevte spørsmålet luftes sjelden blandt kompiser. ( det er her verdien av venninner kommer fram. Men det er en annen sak). Setninger som <<å finne den rette>> er tabu i aller høyeste forstand i gymgarderoben, og det med god grunn:
å tenke slik blir sausete, svevende og egoistisk. Slik kynisme er selvsagt en maskulin form for selvforsvar, vi gjør det lettere for oss selv ved å lukke øynene for slikt romantisk tankefjaseri, og enten
a) fortsette å jakte på sengepartnere.
b) påpeke at forelskelse tross alt bare er hjernekjemi og evolusjonens måte å lure oss til formasjon, eller
c) korte ned framtidsutsiktene i et bryggende forhold til måneder og uker. Noen som husker utrykket <<å leve i øyeblikket>>
Men selv alternariv c) er- for en som er fornøyd (?) med singeltilværelsen - en relativt drastisk forandring. Det er tross alt en stor forskjell på å prøve å få noen med seg hjem, og å utsette sex fordi det er en større interesse i å bygge et potensielt forhold.
I svake mojitoøyeblikk er en gavmild brystkløft dessverre mer enn nok til at vi lurer oss selv igjen. Villdyret bryter ut av uskyldig forholdsflørting og vi står igjen som ofre for vårt kjød - det fysiske behovet vinner nok en gang, framtidsutsiker vrakes til fordel for kåt nåtid.
Eller er det bare en unnskyldning? eller enda verre; et uttrykk for feighet? Ja, du hørte riktig.
Ved å bruke ordet feighet har vi snudd på hele situasjonen, i hvertfall fra mannens perspektiv. Det er enkelte ting en mann frykter mer enn noe annet. Å bli imponent, å rote bort fjernkontrollen, å få en dame som slår han i håndbak, og (noter dette) bli sett på som en feiging. Vi er villige til å gå svært langt for å unnslippe feighetsstemplet.
Fallskjermhopping, slåssing, klippestuping, ølstyring....og kanskje også kjærlighet? for å overvinne feighet kreves store mengder av selvdisiplin. Skrittene fram til klippekanten er tunge og skumle, men frykten for å backe er større enn frykten for selve hoppet. Derfor tvinger vi oss selv til å ta steget utfor kanten, når det gjelder som mest.
Kanskje kanpen mot kjødet kan vinnes på samme vis - ved å selvstemple oss for feiginger idet vi vakler ved veiskillet, og velger om vi skal pule eller forelske oss.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------
Cosmopolitan er; mote, sex, skjønnhet, sladder og det er som poetri for mine ører! ^^
best med litt sitron etter en shot!
.bmp)
.bmp)
.bmp)
